Decorative image of waves on rocky landscape

På jakt etter sannheten


Original artikkel Pengevirke 30.09.2021


Terravera er en uavhengig stiftelse, som har ambisiøse mål og stor kunnskapstørst. Oppgaven de søker å løse er å skape et objektivt grunnlag for at bedrifter, organisasjoner og personer skal kunne ta bærekraftige valg.


Thina Saltvedt, Chief Analyst, Sustainable Finance for Nordea, Siri Kalvig, Administrerende Direktør for Nysnø Climate Investments, Espen Barth Eide, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og første nestleder for Stortinget sin Energi- og miljøkomitee, Ida Hatlebrekke, Head of Climate and Environment hos Møller Mobility Group under mobilisering på NTNU. Foto: Andreas Schille/NTNU.



«Mitt bærekraftsengasjement våknet da jeg bodde i Kina fra 2004 til 2009 og så hvilke utfordringer Kina og verden hadde, men også hvilke muligheter som lå i det for et næringsliv som tok del i å bygge de løsningene verden trenger», forteller Bjørn Kjærand Haugland.

Bjørn K. Haugland ledet virksomheten til Veritas i Asia i Kina og Korea i 8 år. Deretter tok han rollen som bærekraftsdirektør i Veritas frem til han i 2019 sluttet for å starte Skift, et klimanettverk for toppledere i næringslivet, sammen med Jens Ulltveit Moe.

«Jeg hadde nettopp startet Skift da Erik Færevaag tok kontakt. Han er styreleder og initiativtaker til Terravera. For ham var det åpenbart at bærekraftsområdet var så fluffy at det var et stort handlingsrom for alle til å kalle noe for bærekraftig. Et annet problem er at det finnes så mange forskjellige standarder. Du kan være bærekraftig etter én standard, men hva betyr det egentlig? Folk flest ønsker å gjøre det riktige, men du vet egentlig ikke hva som er de gode valgene.

Erik Færevaag bygget opp selskapet Disruptive Technologies, utvikler av verdens minste IoT-sensorer, og hadde jobbet mye med store datasett, modeller og algoritmer og mente at det måtte gå an å skjære gjennom og lage noe som gjør det mye mer objektivt og gjennomsiktig hva som er bærekraftig og ikke. Han kom fra en teknologiverden, vant til å forstå hvordan du bruker store datamengder. Det var utrolig fascinerende å få en impuls fra utsiden som sa: kom igjen, la oss forsøke å modellere verden sånn som den egentlig er og la oss gjøre det åpent, så alle kan gå inn og utfordre hverandre basert på fakta og kunnskap. Litt som Wikipedia.»


Teknologer sammenstiller kunnskap fra akademia og bedrifter

Resultatet ble den uavhengige teknologistiftelsen Terravera, som vil samarbeide tett både med universitetsmiljøene og med bedrifter, som sitter med de praktiske problemstillingene.

«Vi har allerede etablert et samarbeid med femten større bedrifter, som genuint ønsker å forstå hvordan de kan jobbe for å gjøre hele verdikjeden mer bærekraftig. Bedriftene bidrar med konkrete problemstillinger som Terravera kan modellere. Alle som leser dette og blir nysgjerrige på hvordan de kan bruke plattformen til å bli bedre, må gjerne ta kontakt med oss.»

Bjørn K. Haugland forteller at de har startet et tett samarbeid med NTNU for å hente ut tverrfaglige kunnskaper og trekke dem inn i plattformen.

«Terravera lager en digital representasjon av et prosjekt, produkt eller en type infrastruktur og søker å få med alle effektene. Vi modellerer funnene fra forskningsrapporter inn i vår plattform, så neste gang noen for eksempel skal planlegge en vei, kan de lettere ta fram resultater fra tidligere, som de kan bygge videre på. Det er litt av utfordringen for akademia, de lager supre rapporter, men de blir ofte liggende i en skuff. Terravera tar ut formlene og putter dem inn i plattformen – slik blir det liv i rapportene. Og så er det plutselig en forsker fra et annet miljø som har noen flere resultater. Denne åpenheten er utrolig viktig for oss. Terravera tilrettelegger for et bredt samarbeid, og vi ønsker genuint å forstå hvor bærekraftig ting er – helt ut.»


Grønnvasking

«Problemet vi har i dag er massiv grønnvasking. Et eksempel kan være store infrastrukturutbygginger, der en ikke tilstrekkelig har tatt med effekt av utslipp fra punktering av myrer og andre naturinngrep når en planlegger for å legge jernbaneskinner eller annen ny infrastruktur.

Og hva skjer når vi tråler havbunnen? Trålerne er som bulldosere, i tillegg til at de ødelegger det som bor der river de også opp havbunnen så den gir fra seg CO2. Da hjelper det lite om en har brukt elektriske lastebiler til å kjøre fisken ut til kunden. Men fiskerne vil skryte av at de har en elektrisk fiskebåt.

Norge fremstiller seg som veldig god på klima, men vi er ikke så interesserte i å forstå klimaeffekten av varene vi importerer – for ikke å snakke om utslippene vi eksporterer gjennom salg av olje og gass.

Det må bli mye mer presist når en skal ta gode valg, enten man er politiker, næringsliv eller forbruker. Det er alle valgene vi har gjort de siste hundreårene som har ført oss inn i det rotet vi er i nå. Terra Vera skal tilrettelegge for at flere kan ta gode valg og for at flere kan samarbeide for å ta oss ut av klima- og naturkrisen og styre mot en bærekraftig fremtid i tråd med alle FNs 17 bærekraftsmål.»


Finansnæringen beveger seg

«Min svigerfar, som var ingeniør, sa i sin tid at Handelshøyskolen var det verste som hadde skjedd Bergen etter Svartedauen. På 1950- og 1960-talllet var det ingeniører som ledet bedriftene. Men så kom økonomer og advokater og overtok ledelsen– ‘de kan bare analysere fortiden og ikke se framover’, mente han.

Men det jeg ville ha sagt til ham i dag er at nå er det økonomene som er i ferd med å redde verden. Derfor ser du nå en stor endring i investeringsviljen. En verden som skal tilpasse seg Parisavtalen og klimamålene, ser at det blir høyere og høyere risiko med forretningsmodeller som ikke er tilpasset omstilling. Du ser også at store investorer setter krav til bedriftene. EU har skjønt dette, de lager en taksonomi, som i stor grad sier hva som er bærekraftig og ikke bærekraftig, så alle kan ta grønne og bærekraftige valg.»

På spørsmål om hvordan en bank kan bruke Terravera svarer han:

«Det riktige spørsmålet for en bank å være opptatt av er ikke i første omgang å se på enkeltkunder, men på bransje. For en bank vil Terravera være mest relevant i forhold til porteføljestyring.

Ved eksponering mot fiskeoppdrett er vi for eksempel opptatt av å forstå hvor bærekraftig lakseoppdrett i Norge egentlig er. Det er jo litt underlig at vi lager fôr i Sør-Amerika, frakter fôret til Norge, slipper kloakken rett ut i norske fjorder, og så flyr vi laksen til Asia. Allerede der kan en bank spørre – ‘er dette bærekraftig?’ Og så sier produsenten: ’se bærekraftsrapporten vår’. Men rapporten forteller gjerne om bedriftens operasjoner i Norge, ikke hele effekten av at de har hentet fôret i Sør-Amerika. Et annet område er eksponering mot olje og gass. Elektrifisering av plattformene – hvor bærekraftig er det? Over 90 % av utslippene kommer jo når olje og gass forbrennes.

Vi er en startup – i en læringsperiode. Vi er stolte og glade for å ha Kristine Falkgård med på laget, hun er en av grunnleggerne av Terravera, og vi ble veldig stolte da hun tok over som leder av Cultura Bank.

Terravera handler ikke om å gjøre ting enkelt, men å gjøre det så sant som mulig. Vi er sannhetsjegere, og sannheten finnes i helheten. Langt der fremme ønsker vi at Terravera skal bli den plattformen og det globale samarbeidet som representerer en objektiv score på hva som er bærekraftig og ikke bærekraftig.»