top of page

Til vanns og til lands med Terravera


Stiftelsen Terravera startet operasjonelt i begynnelsen av 2020, men har allerede oppnådd en hel del. - Vindkraft, luftfart, havbruk og el-bil er bare noen av områdene vi har sett på, forteller Co-Founder Tord Søfteland. Her får du en oppsummering av stiftelsens arbeid så langt.

Skalering har hele tiden vært tema siden Terraveras oppstart. Verdikjeder og bærekraftsparametre er kompleks i sin natur og vitenskap finnes i stor grad på noen områder og i begrenset omfang i andre. Men når man blander tallene og teknologien skjer det noe magisk.

- Vi utvikler teknologien slik at den kan håndtere store mengder data. Så fort vi dykker inn i et prosjekt ser vi det enorme tallmaterialet som må ligge til grunn for at man skal kunne ta en kvalifisert vurdering. Terravera modellerer virkeligheten slik den er, men teknologiplattformen kan også simulere resultatene av et tenkt scenario, forteller Søfteland, som også kommer med et eksempel:

- Med en modell som viser hvilke deler eller prosesser som bidrar mest til en indikator kan man få innsikt i hva som er de mest signifikante bidragsyterene. Men den viktigste jobben gjenstår da fortsatt - nemlig å ta grep for å bli bedre. Men hva er de mest effektive grepene? Med en dynamisk modell kan man gjøre scenarier på "hva hvis", det vil si vi kan endre dette datapunktet så mye - og da kan vi stille oss spørsmålet: Hva har det å si til for indikatorverdien til slutt?


Fra fiskeoppdrett til luftfart

Den første modellen Terravera så på var med Scale AQ, som sammenlignet foringssystemer innen oppdrett med vannførende slanger versus luft. Hva var det mest bærekraftige alternativet og hvorfor? - I dette prosjektet så vi blant annet på mikroplast-utslipp ved langvarig bruk, samt energibruk og en rekke annet. Tallenes tale er nokså klare, de viser at det ene alternativet er mer bærekraftig på flere områder enn ett, sier Søfteland.

DOF var også en tidlig samarbeidspartner. Shippingindustrien står overfor store endringer for å nå klimamål. Det må letes med lupe for man trenger CO2 besparelser i absolutt alle ledd. DOF-modellen har vi jobbet lenge med, forteller Søfteland. Først etter fem milepæler så DOF hvordan de kunne dra faktisk nytte av modellen, for da var vi kommet til simulering og sammenligning av skip. Dette gjør det mulig for dem å velge rett skip til rett jobb og se hva CO2 utslippene kan bli på en tenkt strekning med definert last, sier han.

Se intervju med DOF under:




Sammen med Jotun så stiftelsen på overflatebeskyttelse av skipsskrog og levetid på offshore vindturbiner.


- Et hvert selskap vil på ett eller annet tidspunkt måtte fremlegge objektive fakta som beviser effekt og potensielle fordeler med et produkt eller en tjeneste med tanke på bærekraft. Dette er grunnen til at Jotun jobber anser Terravera for å være en god partner. Sammen lærer og utvikler vi akademisk funderte verktøy som vi kan bruke opp mot egen kundemasse, forteller Christer L. Øpstad, Global R&D Director Fouling Protection i Jotun.


Se video med Jotun under




Sammen med Norges Handelshøyskole, tok vi initiativ til debatt og innlegg omkring de dilemmaene vi står overfor når det kommer til ESG i høst. Aker Biomarine, Jotun og Norwegian var blant deltakerne. - Vi fikk sett på hvordan Norwegian jobber med Terravera, forteller bærekraftsdirektør Anders Fagernæs. - Vi ønsker å kalkulere CO2-utslippet fra din flyreise. Det er både lett og vanskelig. Vi trenger å finne en standard på hvordan vi skal regne ut drivstoff-forbruket på ett enkelt flysete på en gitt reise. Dette skal vi jobbe sammen med Terravera om. Vi trenger spesialkompetanse utenfra for å avdekke dette, fortsetter han.

Se intervju fra NHH med blant annet Norwegian under



Veien videre Men det stopper ikke der. Sammen med NAF vil stiftelsen se på levetid og el-bil, gå inn i avfallshåndtering med BIR, i næringsmiddelindustrien med Svalinn Group, samferdsel med Skyttel og i helsesektoren med milliardkonsernet Laerdal Medical. Sakte, men sikkert lærer vi mer og mer. De som står gjennom de første milepælene får virkelig belønning, forteller Søfteland. Vi ser hvor komplekst det er, men når vi begynner alle prosjektene med oppbygging fra bunnen står teknologien solid når vi kommer til det punktet der vi kan simulere. Det er et fremtidsverktøy fremfor noe, slår Søfteland fast.


Vestland Fylkeskommune er en av samarbeidspartnerne som ved hjelp av Terravera fikk bedre oversikt over de fornybare energikildene i Vestland fylke og hvordan de kan sammenlignes i forhold til utslipp og produsert energi.

Se video med Vestland fylkeskommune under




Verdikjedene er nøkkelen


Plattformen er avhengig av verifiserte data inn for å gi god beslutningsstøtte ut til aktørene som bruker den. Dess større del av verdikjedene som kartlegges, dess mer treffsikker blir modelleringen, og dess større utbytte får brukerne av resultatet.


- Vi ser at vi lykkes best der brukerne samarbeider med aktører i sine egen verdikjede for å få fram gode data. Skal vi klare å skalere løsningen slik vi ønsker vil vi derfor spesielt se på bransjer og verdikjeder fremover der vi allerede har et datagrunnlag. Dette vil både komme brukerne til gode og bidra til å ta teknologien et steg videre, fra modellering av nåtid til simulering av fremtidige scenario. Da kan dette for alvor skyte fart, som et beslutningsverktøy for å få frem en ekte bærekraftig utvikling, sier CEO i Terravera Elisabet Kjerstad Bøe.


Se introduksjonsfilm om Terravera under




Comentarios


bottom of page