Morten Breivik er førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk. Vi har tatt en prat med ham om den faglige forankringen knyttet til Terravera. Dette er årets mest spennende intervju for deg som vil lære noe nytt om hvordan din bedrift kan bli mer bærekraftig ved å bruke Terravera-plattformen. Fakta om NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk:
Instituttet har en visjon om å være et av Europas – og på noen områder verdens – fremste forsknings- og utdannelsesmiljø innen instituttets fagområder. Instituttet bidrar til økt innsikt i dynamiske systemer og styring av slike, og spesielt til teknologisk utvikling innen norsk industri, infrastruktur og offentlig virksomhet. Dette gjøres ved å utdanne bachelor-, master- og PhD-kandidater av høy kvalitet, ved å utvikle nye metoder og ny teknologi i kontakt med det internasjonale fagmiljøet innen teknisk kybernetikk, og ved å ha tette relasjoner til norsk industri, forskningsmiljøer og forvaltning. Instituttet står for over 80% av aktiviteten innen sitt fagområde i Norge, og har ca. 40 fast vitenskapelig ansatte, ca. 130 PhD-kandidater og utdanner over 200 masterkandidater per år. Hvorfor må man tallfeste virkeligheten? - Man må jo ikke, men hvis man ønsker å "mestre virkeligheten" med teknologi så må man kunne konkretisere den, dvs. kvantifisere den, som igjen vil si å tallfeste den. Ved å definere konsepter om fenomener som vi observerer i virkeligheten så kan vi tilordne fenomenene tall gjennom målinger av oppførselen deres og lage modeller om fenomenene og hvordan de samvirker. Dermed kan vi begynne å forstå hvordan de ulike delene av virkeligheten påvirker hverandre og begynne å ha en ide om hva vi bør gjøre for å oppnå det vi ønsker. F.eks kan vi gjøre A hvis vi ønsker å oppnå B, eller vi må gjøre C hvis vi vil oppnå D. Hvis vi ikke har observert og laget slike modeller aner vi ikke hva vi skal gjøre. I gamle tider ba man til gudene for å få regn, men etterhvert la man vann i rør og kunne styre vanntilgangen ved hjelp av teknologiske løsninger, som viste seg å fungere bedre. Dette har vi så langt gjort med stort hell når det gjelder å lage tekniske systemer, men har i mindre grad lyktes i å lage modeller av samfunnsfenomener og hvordan de samvirker. Vi har laget modeller av deler av samfunnet hver for seg, men ikke modeller som er koblet sammen på en god nok måte for å kunne forklare de samfunnsfenomenene som vi observerer i dag, hvor alt er mye sterkere koblet med alt enn noen gang før i historien på grunn av digitalteknologier. Hva er samfunnskybernetikk? Hvis vi definerer et «Samfunn» som «Summen av menneskelig aktivitet», og «Kybernetikk» som «Modellering, estimering og regulering av dynamiske systemer», så blir «Samfunnskybernetikk» grovt sagt til «Modellering, estimering og regulering av alt som har med menneskelige aktiviteter å gjøre». Den uunngåelige konsekvensen av samfunnskybernetikk munner derfor ut i det som også kan formuleres som dens visjon: Å lage en digital tvilling av verden. Og med digital tvilling mener vi da i praksis på kybernetisk tungemål å lage en estimator, dvs. «estimator = modeller (konsepter) + målinger (data)», av verden. Dette må åpenbart gjøres ett steg om gangen; for verden er kompleks og alt henger sammen med alt. For eksempel kan man ikke over tid forutsi hva som kommer til å skje innen ett markedsområde for seg - f.eks metallmarkedet for seg, shipping for seg, havbruk for seg, olje og gass for seg, osv. - for da virker det som en stokastisk/tilfeldig prosess. Man må modellere og simulere absolutt alt, fordi alt henger sammen med alt. Først da blir det mulig å lage nøyaktige og konsistente prediksjoner om fremtiden. Hva har det med bærekraft å gjøre? Bærekraft sier noe om hvordan et aspekt av noe kan fortsette over tid. Hvis noe ikke er bærekraftig kan det ikke fortsette over tid, og da må man skifte kurs og gjøre noe på en annen måte. Anvendt på menneskelig aktivitet, kanskje spesielt økonomisk-relaterte aktiviteter der vi hittil i vårt kapitalistiske paradigme har fokusert på profitt og vekst, så kan bærekraftsmål si noe om hvordan denne aktiviteten påvirker både oss mennesker og våre omgivelser i naturen. Med kvantitative modeller av aktivitetene og hvordan de påvirker omgivelsene kan vi si noe konkret om de er bærekraftige eller ikke. Uten slike kvantitative modeller blir det bare gjetninger og prat i vilden sky, og fullt av anekdotiske fortellinger. Hvordan kan tallfesting anvendes? Tallfesting av noe er det samme som å kvantifisere noe, dvs. at man kan være veldig konkret i beskrivelsen og forståelsen av fenomener i verden. Jo mer konkret man kan være og jo mer man kan forstå, jo mer og bedre kan man gjøre noe med de fenomener man da fokuserer på. Og jo mindre rom for tvil blir det om det som faktisk foregår. Jo mindre konkret og jo mer kvalitativ man er, jo lettere er det å føre folk bak lyset med fagre ord og velsmurt retorikk, og jo mer legger man dermed til rette for krangling, ufred og konflikt, ja potensielt krig. Vi lever i dag i en verden med fantastisk avanserte teknologier, men med tilsvarende primitive og forhistoriske måter å drive samfunnsstyring på. Når f.eks ledelsen i store land kan styre etter samme type mentalitet, tankegang og forestillingsverden som man styrte landet etter for flere århundre siden, da kan det fort bli veldig farlig. En slik kombinasjon av høyteknologi og et lavt bevissthetsnivå er svært risikabelt. Her har vi som global sivilisasjon et stort potensial når det gjelder å øke menneskers individuelle og kollektive bevisshetsnivå opp på et nivå som samsvarer med teknologinivået. Kan du si noe om akselererende prosesser og korresponderende uro i sivilisasjonen? Verden er kompleks og «uforståelig» fra vårt individuelle perspektiv, derav ordtak som «Guds veier er uransakelige» og «Vi forstår stykkevis og delt». For alt henger sammen med alt, og da ikke på såkalt univariate og lineære måter (som den «ulærtes» intuisjon kan fristes til å tro), men på såkalt multivariate og ulineære måter, i et gigantisk nettverk - noe som muliggjør fenomener som «butterfly-effekten» og «black swan»-hendelser, som er forklaringsmodeller fra vårt begrensede perspektiv. Det ser i økende grad ut til å være vanskelig å formidle «sannferdig» og konsistent informasjon i dagens samfunn, der saksområdene ofte er veldig komplekse og sammenvevd med hverandre på måter som gjør det vanskelig å forklare og skrive om. Når «ekspertene» selv har ulike, ja tildels veldig ulike, forklaringsmodeller på hva som skjer, så koker det i praksis ned til hvem man som lekmann har mest tillit til, hvem man tror mest på, eller hvem som sier det som samsvarer best med ens eget verdisyn. Dette gir grobunn for retorikere, spin-doktorer og folkeforførere med potensielt usunne agendaer. I en slik høyteknologisk, kompleks og «forvirret» verden som vi har skapt på kort tid trenger vi derfor mer enn noen gang verktøy som kan gjøre oss i stand til å modellere og forstå verden på en konsistent måte i sin fulle kompleksitet, og på en måte som samtidig kan formidles på en menneskevennlig og intuitiv måte, slik at vi kan skape en felles forståelse av hvordan ting henger sammen og bidra til å dempe den «babelske forvirringen» som virker å være raskt økende. Våre verktøy for styring av samfunn ser heller ikke ut til å henge med på utviklingen i samfunnskompleksiteten, der alt kobles stadig tettere sammen med alt, mye drevet av internett og digitaliseringen – noe som gjør at samfunnsdynamikken blir mer ustabil. Vi trenger derfor nye verktøy for å kunne forstå hva som faktisk foregår til enhver tid, slik at vi kan fortsette å utvikle oss som en global sivilisasjon på en stabil måte. Så for å dra den helt ut, og med fare for å høres litt pompøs ut: Til syvende og sist trenger vi slike verktøy for å muliggjøre et høyere bevissthetsnivå både individuelt og samlet, ved å vise hvordan alt henger sammen med alt, og skape forståelse og ikke splittelse. Dette vil være en nødvendig del av operativsystemet til den moderne teknologibaserte sivilisasjonen. Så det vi ønsker med samfunnskybernetikken er å bidra til å utvikle ny digitalteknologi som kan hjelpe til med å stabilisere de destabiliserende effektene av den pågående digitale data-eksplosjonen. Og i ytterste konsekvens: Har teknologiene som den moderne digital-baserte sivilisasjonen hviler på blitt for avanserte - og samfunnskonsekvensene blitt for komplekse og sammenvevde - for våre eksisterende verktøy for samfunnsstyring? Trenger vi nye verktøy for å stabilisere den økende ustabiliteten vi skimter både nasjonalt og globalt? Og i så fall hvilke? Jeg tror en viktig del av svaret har å gjøre med samfunnskybernetiske verktøy. Hva kan Terraveras teknologi bety for NTNU Kyb? Terravera kan være en plattform som våre studenter kan jobbe opp mot i forbindelse med prosjekt- og masteroppgaver. Et annet område kan være undervisning i emner som tar opp bærekraft. Terravera-plattformen kan også brukes til forskningssamarbeid hvis vi for eksempel får felles prosjektfinansiering sammen. Sånn sett kan vi hjelpe til med å videreutvikle og kvalitetssikre teknologien til felles beste.
Comments